Dåpsdagen er for mange en viktig markering og feiring av barnet som er kommet inn i familien. Noen går inn i denne tradisjonen uten å diskutere det noe videre. For andre kan dette være et vanskelig og viktig valg å ta stilling til.
Dåpen er full av symbolikk og har mange forskjellige aspekter. Dåpen er også et sakrament. Den norske kirke har to sakrament: Dåp og nattverd. Et sakrament er noe annerledes enn de andre tingene vi gjør i kirken og i gudstjenesten, fordi vi handler etter befaling av Jesus. Jesus har sagt at vi skal døpe og fortelle om ham, og han har bedt oss om å dele brødet og vinen til minne om ham.
Et sakrament er en hellig handling hvor vi tror at Gud handler med oss. I sakramentet får vi lov til å tro at det skjer noe mer enn det øyet kan se.
Jesus sier at vi må bli som små barn for å kunne komme inn i Guds rike. Når vi blir eldre kan vi begynne å sette spørsmålstegn ved troen, men barnet har evnen til å akseptere. Det har lettere for å tro på det umulige, noe som kan være et kjennetegn på tro. Det er mange ting vi aldri kan forstå, og derfor kan vi bare forholde oss til tro og håp.
Ved dåpen blir barnet medlem av Den norske kirke og et fullverdig medlem av sin menighet fra første dag. Derfor er ikke dåp noe man legger bak seg. Sammen skal foreldrene, fadderne og menigheten følge barnet på trosveien de første 18 årene av livet. Dette kalles trosopplæring, les mer om reformen av trosopplæringen i Den norske kirke og i Kråkerøy menighet på disse nettsidene.
Les mer om dåp på kirken.no
Spørsmål og svar om dåp