Siden jeg begynte i stillingen min som menighetspedagog, har jeg sett mange flotte bilder av kirken og menigheten gjennom årene. Blant annet har jeg sett bilder av den første presten og gamle konfirmasjonsbilder, og jeg lest historien om døpefonten og glassvinduene. Så feirer vi alt som var med bilder og gode minner.
Men hva med fremtiden vår? Hva skal vi bli som menighet – en del av guds rike på jorden. Hvordan skal menigheten vår se ut om ti, tjue eller 100 år? Slike spørsmål trenger vi å stille i dag.
Jeg tenker slik at de ungdommene og barna vi har på Kråkerøy er de viktigste og vakreste bilder vi har av fremtiden vår som kirke. Vi har mellom 60 og 70 ungdommer som er registrert til konfirmasjon, og vi har 25 ungdommer som er med videre på ledertrening og er aktive deltakere i kirkens arbeid blant barn og unge. Utfordringen for oss som kirke og meg som jobber blant ungdom er: Hvordan kan vi styrke forholdet vårt til ungdommene på Kråkerøy? Hva må vi beholde og hva må vi forandre?
Forandringen har allerede begynt. Trosopplæringsreformen er i full sving i Den Norske Kirke, og den handler om å styrke mennesker fra 0-18 år i troen. Trosopplæring er en meget frimodig måte å si at vi er en kirke i en ny tid, med nye utfordringer og muligheter.
Her på Kråkerøy er hele konfirmasjonsopplegget forandret, slik at like mye fokus er lagt på relasjonsbygging som på undervisning. I tillegg har jeg kommet inn i bildet i en ny stilling som menighetspedagog for å styrke forholdet til ungdom etter konfirmasjonstiden. Men alt må ikke fornyes. Et annet viktig spørsmål er hva må vi beholde? Svaret på dette er troen på Jesus Kristus. Bibelen sier:
Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. Bli derfor ikke opptatt med fremmede, nye idéer. Hjertet styrkes ved nåden, ikke ved maten. De som har prøvd alle disse nye idéene, har slett ikke hatt noen nytte av dem.
(Hebreerne 13:7-9 levende bibelen)
Jeg har vært så takknemlig gjennom årene for at det har vært noe som ikke forandret seg og er alltid det samme. Slik trofasthet som Kristus gir er noe å bygge en kirke på, et liv på, og en fremtid på. Det handler om noe som gir håp. Det er derfor jeg ikke trenger å si ”lykke til videre” til kirken vår, fordi Jesus har allerede fremtiden i sin favn. Slik er det med hans kirke, og også med deg og meg.
Christopher Peattie, menighetspedagog